I kveld har lille lemur utfordret skjebnen, og sikret sterk pulsøkning hos mor....
Vi har hatt bytrening, og vært i underganger, trapper, skur, gummiunderlag i barnehage, knekt koden på at skygger og speilbilde bare er oss selv - og gått gangbroer... Jeg skjønte jo at hun ikke ante at en gangbro med tett murgjerde faktisk hang i lufta, så passet veldig godt på - trodde jeg. På passering nr 2 skulle jeg bare stoppe å fikse litt på bånda til sheltiene, og før jeg aner ordet av det HOPPER hun opp på den smale murkanten på gangbroa 😱 Hun innså at det var stup på andre siden på vei opp, og klamret seg fast for livet oppå kanten, og heldigvis var hun da også i enden av båndet. Hjertet gikk rett i halsen, og det var 2 uendelig lange sekunder før jeg fikk dratt henne ned - også usikker på om hun skulle omtrent knekke et bein som kilte seg på innsiden av gelenderet. Hjelpes meg..... Note to self 1: aldri slippe den lynraske, uerfarne lemuren uten impulskontroll ut av syne, selv for et millisekund. Note to self 2: ikke ha med begge sheltiene på sånne treninger, det krever for mye fokus til å ha 3 bånd å bale med... Jeg slapp med skrekken, Kelly virket helt uberørt, og minus dette var det en veldig fin trening... puh, BC altså... 🙃🥰🙃
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar